[bina]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg kunne nok ikke alt, men jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17. Bodde i en annen by, men var hjemme i helgene. Så jeg var i alle fall sånn nogenlunde selvhjulpen.

Grunnen til at jeg egentlig ikke er interessert i å lære opp barna mine kommer av at jeg (og også mannen min) har samme typer personlighet der. Vi er definitivt praktikere, jeg lærer fort, men har nesten ingen interesse av ting jeg ikke har praktisk bruk for. Nå som vi har bil har jeg plutselig begynt å lese motor, kikker på andre biler på veien, vurderer bilene jeg kjører i forhold til akselerasjon. Lese dekktester, finne ut hva disse tallene på motoroljen betyr etc Men da vi ikke hadde bil - for fire år siden - syntes jeg alle biler så like ut, jeg kunne nada og jeg var definitivt ikke interessert i å lære noe heller. Jeg har et par ting jeg har syntes vært gøy utenom, men det er heller lite. Jeg kjenner mange som synes det er gøy å lære noe for å lære noe, og jeg mistenker at Esme er av den typen.

Jeg er nok i samme kategori som deg, ja. Da jeg flyttet på hybel var læringskurven bratt, men jeg følte den aldri for bratt. Og jeg syns til og med at det var mye god læring i å lære på egenhånd. Jeg ser ikke noe poeng i å lære ungene mine "alt" før de blir 18, jeg tror det er bra for dem å lære av egen erfaring også.

Jeg har lite tro på ideen om å lære av andres feil. Man må få lov til å begå en del feil helt på egenhånd også.