Sv: Hvordan er du som forelder?
Hmmm...
Jeg er nok ganske streng på oppførsel, rutiner, avtaler, folkeskikk og sånt - tanken om at eksempelets makt er sterkt nok matchet ikke storesøster gitt. Jeg har liten (ingen) tålmodighet med bevisst dårlig oppførsel, men bøtter og spann med tålmodighet i andre situasjoner. Jeg er opptatt av at ungene skal få hjelpe til med alt mulig, prøve ting på egen hånd og få ordentlig ansvar. Jeg er ganske avslappet på mange måter (ungene har spikket med kniv og kuttet grønnsaker siden de var 2,5 eller deromkring), og ganske hysterisk på andre områder igjen (bruke hjelm på sykkel, aldersgrense på filmer og spill osv).
Jeg er ikke leken i det hele tatt (og det er igrunnen ikke mannen heller), men veldig kosete, fjasete, tøysete, skravlete, opptatt av de gode lange pratene som dukker opp når man minst av alt venter det, fokusert på å alltid høre på ungene og ta dem på alvor og opptatt av at de skal erfare at de kan komme til oss med alt. Jeg er en tilstedeværende og engasjert mamma. (Og litt überpedagogisk innimellom - uten at det bestandig har ønsket effekt.) Mye lesing, sang, musikk og dans i heimen.
Jeg er også veldig morgengretten og premenstruell, og kan kunsten å heve stemmen uten at det strengt tatt var nødvendig. Og så kan jeg helt klart be om unnskyldning etterpå.
|