[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Spot on.

Selvsagt skal man ha en idé om hva man snakker om, men jeg blir også litt matt av kravet om førstehåndserfaring. Jeg mener at oppdragelse av barn eller tenåringer, eller synet på dødsstraff for den del, bunner i ens syn på mennesker, menneskeverd eller noe sånt, uten at jeg klarer å sette nøyaktig ord på det. Og dermed kan man ha ganske klare formeninger om hva som er riktig og galt, uten nødvendigvis å ha stått i situasjonen.

Jeg ser forresten at jeg må få laget en liste over mine feil, men det kommer, det kommer.

For å erfare i forhold til tenåringer så må man nesten ha hatt en slik periode med egne barn. Det er et samspill mellom barn og foreldre som man rett og slett må erfare. Tenåringer er ulike, men på mange måter er det mye likt også. Det betyr ikke at man ikke skal kunne si noe om det, men kanskje en liten ydmykhet i forhold til at dette er noe man har tanker om, men som man ikke har så mye egne erfaringer med.