[bønna]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Egentlig tenker jeg at hvis man ikke KAN klare å få to, bør man kanskje ikke prøve å få en.

For meg er det dette det står på.

På en måte skjønner jeg damen, hun innser sin begrensning; hun tror hun ikke klarer å gi 3 barn den oppvekst hun synes barn fortjener. Hun tror livet bli preget av stress, slitenhet, trøtthet, dertil dårlig humør samt fryktelig svart samvittighet fordi hun ikke klarer å være den moren hun gjerne vil være.
Der hadde i alle fall jeg vært; dersom jeg hadde hatt et lite barn i tillegg til de to jeg har. Jeg tror jeg hadde taklet det veldig dårlig. Jeg er ikke så sterk; hverken fysisk eller psykisk.

Men det er det med å prøve med åpne øyne.
Vite at det kan bli noe annet enn et friskt barn.
Hva gjør man da.