[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kanskje jeg har misforstått deg, men jeg oppfattet det sånn at du hadde blitt drillet på at du ikke skulle grovreponere og at du dermed uttaler deg som en eller annen fagperson, jeg trodde ambulansepersonell, men sorry om det var feil.
Poenget var at jeg skjønner forsåvidt at lekfolk ikke tør å grovreponere, selv om det er riktig å gjøre, all den tid ambulansepersonell også lar være i tilfeller hvor de klart burde gjøre det. Og når jeg spør hvorfor de ikke har gjort det, så svarer de helt ullent og har egentlig ikke noen argumenter, så jeg har antatt at de er redde for å gjøre feil.

Men altså, da må jeg faktisk høre mer presist hva du mener. Hvorfor mener du at lekfolk ikke skal grovreponere en ankel som står veldig skjevt? Hva slags skade mener du at de kan gjøre med det?

Ambulansearbeidere reponerer skader man skal reponere, og jeg er helt enig i at det hører til det grunnleggende de gjør.

Tror vi har snakket litt forbi hverandre, ja, for jeg har utelukkende uttalt meg om legfolk, mannen i gata, Ola Nordmann o.l. Er det manglende sirkulasjon i foten, langt til sykehus osv. er jeg enig i at publikum / pårørende kan prøve seg på en tydelig feilstilt ankel, poenget mitt er at det sjelden er nødvendig da hjelpen stort sett befinner seg rett rundt hjørnet. Er man på en hytte i GokkMokkLand, blir det noe annet.

Videre er det mange feilstillinger man ikke skal reponere, og mine tvil handler om legfolks evne til å se hva man bør reponere, og hva som ikke bør reponeres, for det finnes absolutt brudd hvor man kan gjøre mye skade hvis man begynner å slite og dra i kroppsdeler. Har man sånn halvveis hørt / lest / lært noe på et Røde Kors-kurs i '88, kan den informasjonen for lengst være utadetert eller rett og slett feilaktig. Brudd i ankel er lett, hva hvis han eller hun som tidligere har gjort suksess der, prøver seg på brudd i ledd eller brudd hos barn? Vi har arrangert såpass mange førstehjelpskurs, og det skremmer meg ofte litt hva folk får seg til å spørre om.