[Najade]

Jeg har alltid vært, og er fortsatt for selvbestemt abort.

Det betyr ikke at jeg synes det er lett, og heller ikke at jeg ikke har følelser når f.eks nevnte tilfelle kommer opp.
Kvinnen har rett til å velge, og for meg er det viktigste at hun faktisk gjør et veloverveid valg. For meg blir det ekstra trist om kvinnen etterpå føler at valget faktisk ikke var hennes, og at hun angrer.

Selv har jeg som nevnt i den andre tråden vært ganske så redd for å bli gravid igjen etter at jeg fikk tvillinger (inntil relativt nylig), fordi jeg følte at det ville være et press. Jeg vet ikke om jeg hadde tatt abort, for meg personlig er det ganske utenkelig, men samtidig ville det av fysiske og psykiske årsaker vært ekstremt tungt å f.eks bli gravid igjen etter 2-3 mnd.
Dette satte en ekstrem demper på sexlyst og sensualitet forøvrig i de månedene det varte (vi brukte selvsagt prevensjon).
Faktisk har det nok vært mer tyngende enn jeg var klar over i situasjonen, noe jeg merker nå hvor en evt graviditet ikke ville vært "krise" på samme måten.
Krisen for meg besto vel faktisk i at det ikke ville være så "enkelt" som å bare ta en abort, og at jeg tror jeg ville endt opp i en vanskelig situasjon med tre (evt fire, hvem vet?) tette...

For meg nå ville det kun vært tale om abort dersom barnet hadde skader uforenlig med liv etter fødsel.