[Blondie]

Jeg har alltid vært glad for at det er selvbestemt abort, men alltid sett på det som uaktuelt for meg å ta stilling til. Ikke fordi jeg er så veldig prinsippielt imot hvis det er tungtveiende grunner til det, men fordi jeg ikke er tøff nok psykisk til å ta en slik avgjørelse. Jeg har flere venninner som har tatt abort og de har jeg selvsagt støttet 110%. De tilfellene jeg har problemer med er de som tar for fjerde gang fordi prevensjonen sviktet eller de som velger abort fordi barnet har feil kjønn/downs eller annen funksjonshemming man kan leve med eller dette nevnte eksempelet med tvillinger.

Jeg ble overrasket over mine egne tanker da jeg ble uventet gravid i fjor. Det første som slo meg var at jeg måtte ta abort. Jeg orket ikke tanken på mer lidelse for min tapte sjel. Likevel våknet kampviljen i meg når legen anbefalte abort, da ble jeg forbanna og valgte å satse på babyen. Det er jeg selvsagt veldig glad for i dag.