[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg husker da jeg var gravid med eldstemann. Jeg satt inne hos legesekretæren på Blindern og ventet på å ta blodprøver. I avlukket bak meg satt det ei som hadde fått bekreftet at hun var gravid. Jeg husker ennå hvordan hun sa til legesekretæren at hun måtte ta abort fordi kjæresten hennes og familien hennes ønsket ikke at hun fikk barn nå. "Men hva vil DU da", sa legesekretæren. "Nei, jeg ...?" sa jenta og dro på det, som om det var revnende likegyldig hva hun mente. Legesekretæren spurte forsiktig om hun ikke ville snakke med noen, men jenta ville ikke. Det var virkelig fælt å overhøre dette. Og det sitter i meg selv nå, femten år etterpå.

men dette er vel heller et feministisk problem enn et abortspørsmål? At mange jenter og damer ikke "eier" sitt eget liv og sine egne avgjørelser.