[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nå er du naiv og historieløs, Iset. Du har født to ønskede barn som du har fått med en mann du elsker.

Det er IKKE slik at man automatisk blir glad i et barn uansett, og både svangerskap, fødsel og spedbarnstid blir vanskeligere når det er uønsket. De ungene som kom på barnehjem var ikke ønsket, mødrene ble ikke glad i de ungene. Jeg ville følt avsky mot det barnet som hadde ødelagt så mye for meg og mine muligheter, som tvang meg til å ha bånd med en mann jeg ikke ville være knyttet til. Tror du alle de ungene som ble forlatt eller drept før abortloven er et tegn på at man blir glad i et barn uansett etterhvert? Les linkene jeg har lagt ut og prøv å sett deg inn i at det finnes andre verdener enn din lille rosa boble der man automatisk elsker barnet man bærer. Noen ønsker seg faktisk utdanning, karriere og kontroll over eget liv også.

Få deg litt fantasi.

Jeg vet da det, Mim. Jeg reagerer bare på den bombastiske tonen. Du ville absolutt ikke blitt glad i barnet ditt om svangerskapet ikke var ønsket, du ville ha følt avsky mot barnet. Ville du faktisk det? VET du at du ville det? Jeg kan fint sette meg inn i det å få et uønsket barn, hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg gått inn i en langvarig dyp depresjon, jeg er LIVREDD for å bli gravid nå. Jeg hadde dødd! Allikevel kan jeg aldri tenke meg at jeg hadde følt avsky mot mitt eget barn, og jeg kan i hvertfall IKKE si at jeg garantert hadde gjort det.