[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

Men ærlig talt, Mim. Eg har jo aldri sagt at dei er easy peasy for alle. Eg vil ha meg fråbedt merkelappen som naiv fordi eg har tru på at kvinner og menn faktisk kan klare både å ha omsorg for barn OG skaffe seg ei utdanning. Dei fleste har gode moglegheiter til å studere med barn i livet sitt. Du driv til stadigheit og dreg fram denne åleinemora utan sosialt nettverk, økonomi og familie, men det fins då utallige andre situasjonar også.

Det er ikkje slik at alle som vel abort gjer det fordi dei aldri i verda vil klare å skaffe seg eit liv, utdanning og jobb med barn. Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn. I og med at eg er for abortlova så må eg innfinne meg med at dette blir gjort, men eg synest ikkje det gir meg nokon god smak i munnen å vite at det som skulle ha blitt eit menneske vert fråtatt sjansen til å verte fødd og vekse opp fordi det vart til på litt feil tidspunkt.