[Kanina]

Så tris å høre!
Jeg forteller gjerne mine erfaringer selv om dere er gjennom dette nå, i tilfelle det kan være nyttig for andre.
Jeg var vel ca 10 år da jeg ble med til dyrlegen for å avlive katten til bestemoren min. Det gikk veldig fredelig for seg, og jeg og søstra mi sto og klappet katten mens hun sovnet stille inn. Det føltes godt å få være hos pusen mens hun forlot vår verden, og ga mestringsfølelse.
Tidligere i år var jeg med søstra mi da hun måtte avlive sin katt. Denne gangen gikk det ikke like fredelig for seg. Pusen ble ikke riktig sløvet ned, og bet dyrlegen mens han satte sprøyta, samt at han så litt sint og redd ut i det han gikk bort. Det ble derfor en ganske dramatisk stund rent følelsesmessig, og ikke noe for et barn å være med på, synes jeg.