[Tjorven]

Jeg leser slike artikler og blir litt undrende.

Snuppa var meget barnehageklar da hun begynte i barnehage som ettåring. Så klar at helsesøster sa at hun skulle skrive et prioriteringsbrev hvis vi ikke fikk plass til henne. Hun så virkelig ut til å stortrives fra dag 1. Levering er en drøm, men vi sliter litt med å hente siden hun ikke vil hjem. Sånn har det vært hele tiden. Jeg kan ikke forstå at barnehage har vært skadelig for henne.

Knerten begynner i barnehage til tirsdag. Da er han ca 11 måneder. Han er ikke like kontaktsøkende som sin søster, men viser alle tegn på å sette pris på å være i barnehagen (han er med å leverer og henter sin søster hver dag). Jeg er spent på om han takler overgangen til barnehagegutt like bra som snuppa gjorde det.

Vi har vel strengt talt et valg, men både mannen min og jeg liker å jobbe. Derfor velger vi å sende dem i barnehage. Så lenge de ikke får for lange dager har jeg ikke dårlig samvittighet for det heller. De er der ca 7 timer om dagen.