[Che]

Jeg sier ikke at det er det beste av det beste å ha en ettåring i barnehage. (selv om mine barn er nærmere to når de begynner, så er de i andres "varetekt" fra de er i overkant av året) - Jeg sier at samfunnet er slik at det er.

Hadde det vært andre barn i nærområdet som også faktisk har vært hjemme med sine foreldre (slik det var da jeg vokste opp f.eks), så har jeg nok ansett hjemmetilværelse som noe annet enn den er nå. - NÅ blir barna lett gående sammen med sine foreldre. Ikke at det nødvendigvis er ille - men det er en "dyd av nødvendighet" - i den forstand at vi er avhengige av to inntekter. - (Eller iallefall over en inntekt)

Jeg sier som kirsebær påpekte i starten: Dette er en ting vi egentlig ikke kan ta stilling til uten å ende opp med å ha konstant dårlig samvittighet. (eller, hun sa ikke det, men jeg tydet det dithen) -