[Bokormen]

Helt sikker på at man velger riktig kan man vel aldri være. Det er en vanskelig balansegang. På den ene siden synes jeg det er viktig å være åpen for at man velger feil, og ev korrigere. På den andre siden merker jeg at det ovenfor ungene er viktig å stå for sine valg. Om man vakler og er engstelig så vil de ofte merke det.

Som sagt tok vi eldste ut av en jalla-barnehage etter en kort stund. De var jo ikke slemme mot barna eller noe, og de fleste andre foreldrene var nokså fornøyde, men jeg merket at jeg steilet innvendig. Blant annet fikk jeg helt fnatt av styreren der, og uten at jeg sa det til vesla, så merket jeg at jenta var mutt og tverr da styreren snakket til henne. En dame i slekta har også førsteklassing i år, og jeg vet at hun var nervøs før skolestart. Gutten hennes har grått hver dag ved levering i to uker nå. I en foreldre/barn-relasjon kan det av og til være vanskelig å sette fingeren på hvem som påvirker hvem mest, det går jo begge veier.