[Lilleville]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg tror det er stor forskjell på barn hvor traumatisk det oppleves å begynne i barnehage. Vi kan ikke automatisk overføre utenlandsk forskning til Norge, da det er store forskjeller i både arbeidsliv og barnepasskvalitet i de ulike landene.

Uten å ha lest hele tråden, må jeg si meg enig i dette. Hvis forskningen er fra tyske barnehager vil jeg tro at det er ganske forskjellige forutsetninger. Så vidt jeg vet er ikke barnhage akkurat høyt prioritert i Tyskland. Det er ikke lagt opp til at mor skal jobbe før barnet er i skolealder, og det er få og dårlige barnehager. Dette er selvsagt KUN basert på det jeg har blitt fortalt av tyske venner og studiekollegaer. DE påstod at norske barnehager var i en annen liga. Samtidig vet jeg at mange setter pris på tysk pedagogisk praksis som f eks i den tyske barnehagen i Oslo.

Jeg mener bare at man ikke må sluke resultatet av slik forskning rått.

Samtidig har jeg og veldig gode erfaringer med tidlig barnehage. Minstemann var kun 10,5mnd da han begynnte i en liten småbarnsbarnehage og han stortrivdes fra dag èn. Det var en avdeling med åtte barn (sjeldent full barnegruppe) og tre omsorgsfulle og rolige ansatte. Poden jublet hver dag når han oppdaget at vi var utenfor barnehagen. Selvsagt vil dette variere fra barn til barn, men våre erfaringer er iallefall udelt positive.
(selvsagt var han heller ikke veldig lenge i bhg, ca 4-5 timer det første halvåret, mens han sov mellom 2-3 timer...)

Jeg tror og at mange foreldre unervurderer sin egen påvirkningskraft og at eventuelt stressnivå i mange tilfeller kan ha sammenheng med mor og fars stressnivå.... Så var det sagt...