[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er ikke lett i det heletatt... Og jeg skal love deg, det er like hjerteskjærende vondt både for barn, foreldre og de voksne i barnehagen.

Men som barnehagepedagagog, kan jeg bare si at vi forsøker å gjøre så godt vi kan. Det blir mye bæring, om barnet trenger det. Mange timer på gulvet med barnet mellom beina - slik at barnet kan forlate den voksne ut fra sitt eget tempo, og komme tilbake til en trygg favn med en gang det trengs. Jeg har opplevd å sitte på pauserommet med blysvart samvittighet fordi jeg trengte en halvtime bort fra konstant hyling på armen min på tredje uka... Det tar på, og det er også derfor det er så forbaska viktig at det er gode voksne på jobb, folk som tåler å stå i det, som takler at barnet gråter, gråter og gråter, som klarer å se barnet i dette... For fy søren så tungt det er...

Og det er ikke alltid like enkelt som forelder å ta fri fra jobb for å bruke lenger tid på innkjøringen - levere seinere, hente tidligere etc, og det er ikke alle foreldre som har besteforeldre eller andre nære relasjoner å spille på til hjelp. Huff, så vondt det er for alle parter. Men takk og lov kan jeg med hånda på hjertet også si at disse barna er det lang tid mellom. De aller fleste av småbarna er godt innkjørt i løpet av ei uke eller to, dersom, selvsagt igjen, at det ikke har blitt sykdom, avbrudd i innkjøringen etc.

Jeg har veldig mange like erfaringer som deg! I tilvenningsperioden setter jeg mine behov helt på vent og tar med med barn inn når jeg skal på do om jeg må. Nå er vi i september og alle våre små er tilvent og fornøyde. Og kos, nærhet og glede, ja det bugner det av!

Min sønn begynner i bhg om to uker, knappe ti måneder gammel. Det har jeg ingen problemer med. Men vi har mulighet til å ta fri en dag i uken + at han kommer til å ha korte dager. Det var utslagsgivende i forhold til valget om så tidlig start. Det er tøft for de små i være i barnehagen fra 0730 til 1700...