[Kanina]

Jeg er litt overrasket over denne glorifiseringen av studenttilværelsen. Jada, i mange tilfeller lønner det seg å studere i det lange løp. Men i mange tilfeller lønner det seg ikke så mye, sammenlignet med yrker med få eller korte utdanningskrav. Når man ser på hva f.eks. akademikere tjener, må man jo også trekke fra nedbetaling av studiegjeld. samt at man har mistet 5-7 år med muligheter til inntekt og pensjonspoeng. Med de nye pensjonsreglene må jeg antakelig jobbe til jeg er over 70 for å få full opptjening.
Og studietiden var virkelig ingen feriekoloni. Det var mye undervisning, stort pensum, og lite tid til egenstudier (for ikke å snakke om ekstrajobb). Jobbe måtte man gjøre i helgene og i feriene (hvis jeg var litt flink å spare, hadde jeg kanskje sommerferie i en eller to uker, og da reiste jeg sjelden noe sted). Og selv om man klarer seg fint på 630 kr i uka (avhengig av hvordan man bor, såklart, det er jo mangel på studentboliger), så har man jo også et sosialt liv å leve i disse 6 årene, og man vil jo gjerne gi gaver til venner og familie til jul og til bursdager. Pensumbøker koster jo også en del, og av og til vil man gjerne lese noe annet enn pensum, eller man vil surfe på internett (og det koster jo også penger, med mindre man "bor" på campus).
Ja, vi er heldige her i Norge, som har tilnærmet gratis universitetsutdanning, og gode støtteordninger. Men man kan også se det på en annen måte: utdanning er for fremtiden. Dagens studenter skal bli morgendagens samfunn, og vi burde ha råd til å gi studenter bedre levevilkår, i alle fall om vi ønsker at de skal bruke mer tid på studier. Er det ikke en investering for framtida å gi studenter mer enn 30.000 (?) i året i stipend for en periode? Hvis det gjør dem kompetente til å klare seg i arbeidslivet, slik at de senere bidrar med skattepenger, og i mindre grad får behov for diverste stønader senere?
Jeg husker et utspill fra Carl I. Hagen for noen år siden, da jeg var student. Han mente at studenter har godt av å leve fattigslig en periode i livet. Det er mulig det er karakterbyggende, men jeg skulle like å se Hagen gi opp det meste av sin velstand i 6 år, og se om han ble et bedre menneske av det.
Dere som selv har vært studenter, og som mener at dagens studenter syter, er det et uttrykk for misunnelse, kanskje? "De skal i hvert fall ikke ha det bedre enn det jeg hadde det som student"? ( <-- brannfakkel!)


(Nå mener jeg også at minstepensjonister/uføretrygdede, og sosialhjelpsmottakere helt klart burde få mer penger, men jeg gidder ikke å sette dette opp mot studenter, da setter jeg det heller opp mot "deg og meg", som har mer penger enn begge grupper)