[ming]

Skal man bruke belønning som positiv forsterking (kan tenke meg at dette er et lite gjennomtenkt og ganske misslykket forsøk på positiv forsterking), er det alfa og omega at belønningen er oppnåelig - altså at barnet har de forutsetninger som kreves for å utføre oppgaven tilfredsstillende. Det kan jeg aldri tenke meg at alle i en førsteklasse har, der er det ymse både med konsentrasjon, språklig bevissthet, begrepsapparat og finmotorikk. De har jo ikke lært seg å gå på skole enda!

I andreklassen min nå, belønner jeg ryddige garderobehyller med klistremerker. Alle har de evner som kreves for å holde det ryddig i hylla si. Dvs at klistremerkene er like oppnåelige for alle. Det er også eksplisitt uttalt ovenfor unger og foreldre, om hva vi krever for at barnet skal få klistremerke (ingen klær/sko ut over gulvet, ikke noe søppel på hylla). Dette kunne jeg imidlertid ikke ha gjort i 1. klasse. Da hadde ikke alle hatt forutsetninger for å klare oppgaven.