[Harriet Vane]

Jeg bor ikke fullt så langt vest som Scarlettah, men i lignende strøk. Vi er "fattige" her, som blokkbeboere med under en mill i husstandsinntekt, vi ligger over snittet høyt på utdanningsfronten med 5,5 år i snitt oss i mellom etter vgs. I vår datters klasse er foreldrene gjennomgående eldre enn oss, har noe kortere utdanning (ikke hovedfag, men NHH og NTH, feks) og mye høyere husstandsinntekt.

Her er det tilsynelatende ingen problemer, hverken sosiale, økonomiske eller integreringsmessige. Vi har jo ingen å integrere, så hvordan i alle dager skulle det bli problematisk? Ingen er overvektige, de fleste er ganske høye, veltrente og kjekke, det er tett mellom SUV'ene, svært mange har au pairer, det er mange med stillinger som har betydning for og muligheter for påvirkning av samfunnet, departementsråder, avdelingsdirektører, politiske rådgivere, økonomer og leger.

Det er litt femtitallsaktig her, med dugnader, eplehager, skiklubb og skolekorps. Folk er priveligerte og har utdanning, kunnskap og økonomi til å ta gode valg når det gjelder helse, både i fht mat og trening.

Jeg synes det er dypt urettferdig at det skal være så store forskjeller, at man skal leve ti-elleve år lenger på vestkanten, at kunnskapen er så skjevt fordelt når det gjelder mat, trening og helse, at det er så mye mer forurensing på østkanten og at man har vært så mye flinkere til å bevare friområder og direktetilgang til marka her enn på østkanten.

Jeg kan ikke se at vi er så mye "flinkere" på vestkanten, for det kan jo ikke være slik at de som bor på østkanten får som fortjent når de dør tidligere, er sykere, feitere, lavere utdannet, lavere lønnet og har det generelt i snitt litt kjipere enn oss, generelt i snitt, her på vestkanten.

Det er jo ikke tilfeldig hvem som får tilgang til høyere utdanning, det er svært liten sosial mobilitet i Norge, velferdsstaten til tross. Legebarn blir leger, osv. Det er veldig få av sånne som meg, med foreldre uten høyere utdanning, som faktisk kliner til med hovedfag. Det er heller ikke tilfeldig hvem som har foreldre i ryggen som kan kausjonere og gi inngang til boligmarkedet. Det som i HI beskrives som "se, så flinke og kjekke og greie vi er" er jo bare en beskrivelse av hvor store forskjeller det er i Norge, hvor heldige noen er og hvor mye sosial ulikhet som går i arv.

Jeg kan ikke se at noen skulle fortjene å leve ti år lenger enn andre bare fordi de har råd til å bo på den ene siden av en elv, og at det skal være greit.