[Inagh]

Tja - vi har jo diskusjonen "livskvalitet" tett innpå livet, i og med at vi har en liten gutt på snart fire år, som ikke kan løfte hodet, ikke har viljestyrte bevegelser, som knapt fester blikket og ikke har språk. Det finnes nok de som vil hevde at han ikke har livskvalitet, er jeg redd.

For oss som kjenner ham, som vet at han kan dulte litt med venstre hånd om han er veldig våken en morgen... Vi som faktisk vet at han kjenner oss, kjenner de voksne i barnehagen og fysioterapauten sin, og som gir uttrykk for at han gjør det ved å smile så ansiktet sprekker... Vi som ser at gutten koser seg når han sitter i armkroken og vet at han hyler som rakkeren når han er sint...

Vi er mange som påstår at guttungen vår har livskvalitet i fleng.

En annerledes livskvalitet, ja - men et liv, og hva vi våger å tro er et godt liv ut fra hans forutsetninger og behov. Han har stort sett ikke smerter, han er stort sett blid og glad - og han er høyt elsket av de som er rundt ham.