[nolo]

Jeg har en brokete forsamling venner. Både med og uten høyere utdannelse, både politisk røde, grønne eller lyseblå.

Vennekretsen, det som var den indre kjerne, har krympet litt de senere årene. Men fremdeles har jeg og vi for liten tid til å være med de vi helst vil være med.

Vi har, siden vi begge er lærere, en del lærervenner. Og ganske mange sykepleiervenner. Mannen min kjenner en god del musikere, og jeg kjenner mange gamle rytterfolk. Faktisk så treffer jeg mange av gamle stallgjengen fast hver måned, og det er jeg fryktelig glad for, for uten dette faste opplegget hadde vi nok sklidd fra hverandre. I denne klubben er det renholdere, forskere, studenter, ingeniører, kontorassistenter og div yrker representert. Kjekt med mangfold.

Men det er klart at det er deilig å omgås folk som deler de samme grunnverdiene som en selv. Derfor er det ingen med rasistiske tendenser jeg regner som venn, og svært få som syns bøker er gjenstander som skal pynte opp i reolen.