[Elin]

Min vennekrets bærer også preg av det miljø jeg har vært siden videregående og årene deretter. Mye reiselivsfolk (eller eks-reiselivsfolk etter at de har etablert seg), mange som har bodd, og bor i utlandet. De fleste har minimum videregående skole, mange med høyskoler men ikke så mange universitetsutdannede, men jeg er ikke opptatt av folks utdannelse i det hele tatt, ettersom jeg synes noen av de mest spennende vennene mine er de som har jobbet seg opp fra 0 til meget gode, og godt betalte jobber. Mange er selvstendig næringsdrivende eller jobber i det private næringsliv, bortsett fra noen få politifolk og sykepleiere.

De fleste av vennenne mine har gode jobber, god økonomi, bor for seg selv (de fleste i rekkehus eller enebolig) i utkanten men i nærheten av byer, har en eller flere biler og reiser mye. Reisingen er ikke selektiv ettersom de aller fleste har reist og reiser såpass mye at dersom man reiser på storby er det shopping, restauranter og kultur som er formålet, og dersom man reiser til "Syden" (som forøvrig svært få av mine venner kaller ferier til varme land) er det for å slappe av sole seg, kose seg og gjøre minst mulig. De fleste velger begge deler avhengig av formål og årstid. Ingen er backpackere eller interrailere lenger, bare gode hoteller som ligger sentralt og sikkert til.
De aller fleste har hytter eller tilgang på hytter, og de fleste er derfor glad i uteliv, sport, sjø og båtliv eller fjellturer. Nesten alle av mine gode venner står mye på ski.

Alle er glad i å lage og spise god, vellaget og sunn mat!! Men ingen er matjåler (dvs. de som aldri kan ta til takke med pølse i lompe eller annet "junk" der tid og sted tilsier at det er enkelt og heeeeelt greit)

I min omgangskrets tror jeg at de fleste stemmer AP, Høyre og Fremskrittspartiet, men for meg er det klinkende likegyldig hva folk stemmer, hvor de kommer fra, hvilken religion de har osv.

Jeg har ikke mye til felles for mennesker som bare vil snakke om seg selv og hvor flinke de er, og som driter seg ut på at de forsøker å være finere og flinkere enn de egentlig er, eller som lever over ende på lånte penger og kredittkort, og som klager på servicen alltid og overalt og generellt klager mye på alt og alle, og som alltid skylder på andre for sin egen ulykke, og ikke evner å se egne feil og mangler.

Folk som kun ser sin egen lille verden (og hvor alt helst skal gjøres på samme måte, overalt) finnes det svært få av i min vennekrets. De som blir nervøse av å jobbe på lørdag en gang innimellom eller som klager sin nød dersom de jobber mer enn 37,5 timer pr. uke er det få, om ingen, i min vennekrets. De som blir stresset av å ikke ha vasket huset en uke er det heller ikke mange av, og heller ikke dem som må planlegge i detalj i månedsvis i forveien av en hyttetur på fjellet heller.