[Nessie]

Fikk det siste bladet, "Hus & bolig" i posten her en dag, og der sto det en del om det som ble diskutert i en tråd her tidligere, i forhold til tetthet på bad. Det var ikke bare kjekk lesing nei!

Såkalt smøremembran er den mest brukte membrantypen her i landet, og skal fungere som et vann-, og delvis damptett sjikt bak flisene. For å møte kravene til teknisk godkjenning, skal membranen påføres i flere lag og ha en minimumstykkelse på 1 millimeter når den er ferdig påført. Er membranen tynnere, kan både vann og damp finne veien gjennom veggen bak flisene og påføre badet alvorlige fuktskader.

En undersøkelse utført av Mycoteam, viser at få håndverkere klarer å utføre jobben riktig. De siste fem årene har firmaet, ifølge Kolbjørn Mohn Jenssen, sjekket 300 bad bygd av 25 ulike entreprenører, alle med godkjent våtromssertifikat. Ikke ett av badene møtte kravene, og membrantykkelsen lå på mellom 0,15 og 0,40 millimeter.

http://www.huseierne.no/Hus-Bolig/Ny...lder-ikke-mal/

Sånn som jeg forsto det måtte man smøre ca 12 () lag om man skulle få den tykkelsen som gjør at rommet blir godkjent etter normen, og hvem gjør det liksom?

Våtromsnormen, som er frivillig å følge, men som skal gi oppskriften på et trygt kvalitetsbaderom, stiller blant annet krav om at produktene og materialene som brukes skal være godkjent av Sintef Byggforsk. Det er ikke så enkelt som det høres ut, forteller Ben Schreier, rørleggermester i Nore VVS.
– Det er en jungel av produkter og materialer der ute, og nærmest umulig å holde oversikt over hva som er godkjent og hva som ikke er det. Dette forandrer seg jo også hele tiden. Derfor må vi vanligvis stole på produsentenes og leverandørenes påstander om egne produkter. Men ofte gir de feil opplysninger om hvilke produkter som faktisk er godkjent og hvilke som ikke er det, hevder Schreier.
Hans folk holdt på å montere feil sluk på et prestisjebad på grunn av misvisende opplysninger fra produsenten.
— Produsenten påsto at sluket vi skulle bruke hadde den nødvendige godkjenningen. Først etter at vi hadde montert det, kom det frem at produsenten hadde godkjenning, men ikke på akkurat det sluket. Vi skulle støpe gulvet samme dag, og måtte hive oss rundt. I ekspressfart fikk vi et godkjent sluk sendt fra Telemark, så det gikk på hengende håret. Men hvor mange rørleggere ville gjøre noe slikt på en helt vanlig arbeidsdag med tidspress og krav fra kunden om å holde kostnadene nede?, spør Schreier.

Noe jeg ikke har tenkt over er at det visstnok er mange lekkasjer pga sluk på bad. Fordi det drar med seg mye smuss, skitt og hår.