[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Dette er faktisk ikke helt korrekt. Det er her, som med alle andre ting, at man hører om det verste som skjer.

De ble behandlet som en eiendom. Ofte en veldig verdifull eiendom, men ikke som mennesker. På samme måte som jeg behandler bilen min. Jeg tar selvfølgelig ikke å krasjer for morro skyld, men jeg har ikke noen følelser for den heller. Jeg hadde ikke mistet nattesøvnen av å selge bilen min fordi den kom til å savne meg.

På samme måte var det med slaver i den tiden.

Selvfølgelig ble de godt stelt så lenge de hadde en eiendomsverdi, men hva når denne verdien forsvant? Hva hvis de ble syke? Hva hvis de fikk barn? Barna kunne utmerket godt bli solgt? Hva med de som rømte? De fikk aldri noen eiendom. De tilhørte herren sin, veldig enkelt, på samme måte som jeg eier bilen min.

BTW: Jeg anbefaler forresten "Røtter", lenge siden jeg har lest den, men en veldig god bok.