[Mams]

Jeg fikk konstatert migrene når jeg var 19 år, men hadde nok hatt det noen år allerede.

I starten led jeg nok mer i stillhet, ikke dermed sagt at jeg belemrere alle og enhver npr jeg har det da. sier i fra om det er behov for det og lar vre om det ikke er behov.

Jeg har atypisk migrene (etter hva nevrologen sa) Smertene sitter på begge sider av hodet, og jeg kan ha anfall hver dag i en mnd.
Før jeg ble gravid med første hadde jeg det totalt 5 mnd i året (5 * 1 mnd)
Etter at jeg fikk første barn ble den totalt borte.
Etter svangerskap/fødsel med nr 2 kom migrenen tilbake. Litt mildere en før.
(husker ikke hvor ofte jeg hadde anfall da)
Etter svangerskap/fødsel av nr 3 forandret det seg totalt.
Da ble migrenen veldig hormonell betinget. Uken etter mensen har jeg alltid migrene (hver dag den uken)

Et par år etter at jeg fikk minsten begynte det å forandre seg igjen. Nå kommer anfallene som en slags kombinasjon av slik det var. Uken etter mensen har jeg fortsatt anfall hver dag. Noen ganger går det over etter den uken, men 4-5 ganger i året "glemmer" hodet seg og jeg har anfall hver dag i en mnd igjen (det gir seg da en uke etter neste mens)
Jeg måtte slutte som blodgiver for jeg fikk alltid migrene dagen etterpå.

Før va jeg nok litt mere "forsiktig" med å ta migrene medisinene mine, men etter at jeg har fått barn så føler jeg det er viktigere å kunne fungere framfor å være forsiktig med å dytte i meg piller.

Jeg bruker den "gammeldagse" migrene medisinen som inneholder ergotamin, og må derfor vare litt ekstra obs. Siden for mye av de vil føre til nye anfall.
Har derfor også dager (når jeg har migrene hver dag i en mnd) hvor jeg bruker paracet og ibux. Det er langt i fra et fullgodt alternativ, men jeg må.
Har prøvd et par av de nye som har kommet, en var nesespray (Imigran??) og noen annen piller, men ble kjempekvalm og skikkelig uvell av de.

Jeg får forvarsel om når migrene anfallene kommer og tar pillene mine da for å oppnå best virkning. Får en slags "murring" i hodet som forteller at nå kommer det. De to siste årene har jeg også begynt med å se "stjerner", da kommer anfallet veldig kort tid etterpå. Gjerne som kastet på meg.
(ser stjerner som små lysglimt som farer forbi øyenen mine i halvsakte film)

Side jeg har hatt migrene i såpass mange år har jeg blitt vant til det.
Jeg fungerer stort sett normalt, så lenge jeg tar pillene mine når jeg trenger de. Tar jeg ikek de så er jeg totalt ubrukelig. Klarer knapt å røre på meg fordi det føles som om hodet skal eksplodere for hvert pulsslag.

Hvor legitimt det er tror jeg kommer veldig mye an på den man prater med, og om de selv har eller har noen de kjenner som har migrene.
De er klar over hvor smertefult et er og i hvor stor grad det kan påvirke en.