Boligfelle eller markedsføringsstunt?
I VG i dag kan man lese om småbarnsmoren som sitter i boligfella:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...p?artid=544717
Jeg spør meg selv om det er jeg som har et hinsides syn på hva det vil si å ha så dårlig råd at man blir kvalm og uvel (fritt gjenfortalt fra artikkelen), eller om hun rett og slett ikke ser hvor godt hun sitter i det (egentlig). Det er ikke akkurat ingen vei ut av uføret, vil jeg tro.
Utifra tallene som oppgis i artikkelen var målet å sitte igjen med godt under en million i gjeld på en leilighet kjøpt til nesten 4 mill. Selv å dumpe prisen på leiligheten hun ikke får solgt med 1 million (det står at verditakst er ca 1 milllion mer enn kjøpspris) vil totallån være mellom 1,5 og 2 millioner. Dette er da en helt vanlig lånesum i dag, iallefall på en såpass dyr bolig. Surt å tape penger, men sånn er livet. Korriger meg gjerne på regnestykket. 
Dersom denne lånesummen er for høy for inntekten, da har man vel rett og slett kjøpt over evne?
Jeg skjønner selvfølgelig at dette ikke er noen ønskesituasjon, men det finnes da så mange veier ut av den. Dumpe pris eller i verste fall kjøpe en billigere bolig et annet sted. Ingen grunn til å stille opp i avisen og sutre. Eller er dette rett og slett et nøye gjennomtenkt markedføringsstunt?
__________________
2005 og 2010
|