Sv: Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen
Som Jessica sier, tror jeg landets skoledører står vidåpne også for andre trosretninger som ønsker et samarbeid. Bor man et sted der det finnes moské, synagoge osv er det vel naturlig å besøke disse? Ihvertfall er det vanlig på min skole. Ikke hvert år, da hver enkelt av "de andre" religionene ikke har en like stor plass i faget RLE som kristendommen har, og da disse bygningene ikke finnes i gangavstand fra skolen. Mitt inntrykk er at etikk og filosofi-biten veier ca 1/3 av faget, kristendommen 1/3 og andre religioner og livssyn 1/3. At kristendommen veier tyngre enn f.eks. jødedom, islam, hinduisme, buddisme osv syns jeg er helt naturlig, så lenge kristendommen er statsreligion. En del kunnskap om innholdet i bibelen er unektelig en forutsetning for å ha full forståelse for deler av vårt språk, litteratur, kulturforståelse osv.
Det viktigste er likevel at etikk og filosofibiten har såpass stor plass. Gjennom en filosofisk tilnærming til de ulike religionene hindrer man at undervisningen blir forkynnende og oppmunter barna til å tenke selv og ta egne valg basert på den kunnskapen de får.
Jeg ser julegudstjenesten som en kulturell ting med julespill, julesanger osv. Det er mer tradisjon enn religion som jeg ser det. De fleste barn i Norge vil også en eller annen gang være "nødt" til å forholde seg til kirkelige ritualer (bryllup, barnedåp, konfirmasjon, begravelse) som gjester selv om de ikke er religiøse selv, og da må det da bare være en fordel å ha fått kjennskap til gangen i en gudstjeneste.
|