[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg blir litt skuffet over holdningene enkelte har til det å tro. Det virker som de ekstreme kristne er målestokken for enkelte her. Husk at det finns mange kristne her i landet som ikke er aktive i noen kristne miljøer, men som har en tro. Jeg vil tro det er de fleste av de som tror.

Føler at mange ateister har en frykt mot religion av en eller annen grunn. (pssst... ikke kom med alle skrekkeksemplene nå. De har vi hørt).

For mange mennesker er religion et trygt og godt ståsted. De som ikke tror trenger ikke å forstå det, men de kan i det minste respektere at noen tror og at det gir dem noe.

Jeg er klar over at de fleste "kristne" i Norge (og andre land og rleigioner også har jeg inntrykk av, til tross for betydelig variasjon) er ganske lunkne og beholder sin versjon av religionen mest ut fra en varm og ullen følelse som blir truet når noen går dem inn på klingen og ber dem beskrive hva de egentlig tror på og hvorfor. Så det er ufint (TM).

Jeg kan ikke snakke for alle ateister, men jeg har ingen frykt for religion. Sant, enkelte religiøse skremmer vannet av meg men det er ikke skrekkeksemplene jeg snakker om nå. Det som gjør at det stritter i meg når folk som rine kjører frem sine varianter av "ingen har da vondt av litt forkynnelse, se, jeg er helt fin" kan kansje best oversettes med følelsen en ingeniør-mor ville få om poden kom hjem og fortalte at høyspentledninger ble satt opp fordi reinsdyra likte lyden av vind gjennom trådene, eller en forfatterfar hvis barn ble fortalt at Ibsen var den største forfatteren USA hadde fostret siden krimkrigen. Absurde, vakre, stort sett harmløse historier (helt til barnet vil klatre i en høyspentmast -tilsvarende å møte en ekstremist som kan spinne videre på de slumrende overbevisningene) som likevel ikke helt føles bra begrunnet av et "pft, unger har alltid lært løgner på skolen, at sykdom skyldes det onde øyet er en viktig del av vår kulturarv, og det gikk bra med dem som trodde det".

(Jessica: Unnskyld. Jeg tillegger ikke deg disse meningene så klart, men benyttet anledningen til å skrive av meg oppsamlet frustrasjon. Unnskyld?)