[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Bare et spørsmål til dere som ikke ønsker at barna deres skal delta i noe med et kristent innhold, f.eks skolegudstjeneste:

Jeg og mannen tenker at hvis ungene våre skal kunne ta et reelt valg senere i livet om hvorvidt de ønsker å bli kristne/troende eller ikke så bør de få med seg det kristne budskap selv og ikke bare gjennom det vi voksne som ikke tror forteller.

Føler dere at dere ungene deres et godt nok rustet til å ta et valg senere i livet når de ikke opplever noe av det Den norske kirke formidler?
Eller ønsker dere å ta valgene for de. Altså oppfordre til ikke å tro?

Mulig dårlig formulert dette, men håper dere skjønner hva jeg mener.
Og jeg lurer fordi jeg synes dette her er vanskelig.
For meg kunne ungene ha skippa alt som har med DNK og forkynnelsen å gjøre, men jeg føler de bør kunne oppleve selv for selv og kunne ta et bevist valg senere.

Jeg tok selv et valg da jeg var 12-13 år og ønsket ikke lenger å ta del i kristendomsundervisningen på ungdomsskolen og anså meg selv som ikke troende.
Jeg er usikker på om jeg kunne tatt det valget hvis jeg ikke hadde noe å velge mellom.

Jeg deltok som barn på søndagsskole, av eget ønske siden venninnene mine også gikk der. Da både i vanlig "kirkelig" søndagsskole, og i pinsemenigheten sin. Begge deler gav meg stjerner/fisker i skolekortet, og mange historier fra Bibelen. Av min kristne tante fikk vi en barnebibel, og den er lest i filler. Mine foreldre var ikke spesielt opptatt av religion, så mine opplevelser ble sjelden diskutert. Hvilket resulterte i at jeg var litt på og av-kristen som barn/ungdom. (Det som skremte meg mest av alle mine religionsopplevelser som barn var nok tungetalinga i pinsemenigheten

Ser for meg at om mine barn ønsker å oppsøke søndagsskole eller andre typer religiøse miljøer, så må de få prøve det. Erfaringene deres skal imidlertid nøye gjennomgåes her hjemme etterpå, slik at de kan få snakket om opplevelsene og historiene, og få et reflektert syn. Syns også at bøker som den jeg fikk som barn kan være fine som utgangspunkt for diskusjon. Jeg vil da selvfølgelig passe på at det ikke bare er kristne bøker, men også bøker om Islam, Buddhisme, Jødedom osv. blir en del av det vi leser.