[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vet du ikke det?

Jeg tror spørsmålet var mer heller: Hvorfor er det lettere å forstå at en muslim ikke ønsker at barna skal gå i kirken enn at en ateist ikke ønsker det? (Om jeg forstod deg riktig, Beata?)

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror ikke alle som nekter barna sine å gå i kirken er ateister. Hvordan kan man være ateist f.eks, men samtidig delta i barnedåper og begravelser. Det er det jeg ikke skjønner.

Jeg har ikke noe problem med å møte opp i barnedåper og begravelser, for meg er ikke kirken noe mer hellig enn Stonehenge og jeg kan godt sitte og se på seremonier som ikke angår meg.

Om nære slektninger til barnet mitt dør, og det skal være en kristen begravelse så kommer det at man skal ha en seremoni sammen med familien til å være viktigere enn at barnet ikke skal høre en gudstjeneste.
Vi har også muslimske slektninger, og vi hadde heller ikke latt være å møte opp på en muslimsk begravelse, men snakket om det på forhånd.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

"La de små barn komme til meg.....de som tror på meg skal ikke gå fortapt, men ha evig liv" osv.... Er dette OK å høre på for en liten gutt i fetterens barnedåp når han ikke er døpt selv?

Dette er ikke ok å høre på uten at vi hadde snakket om det på forhånd nei.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det for mye forlangt å be om at folk er litt konsekvente?

Jeg kan ikke se at det er inkonsekvent at man noen ganger svelger en kamel på grunn av store hendelser i familien, mens man ønsker å kutte ned på fullstendig unødvendige gudstjenester, som julegudstjenesten er.