Sv: Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen
Til de som måtte lure: Jeg respekterer en ateists livssyn like mye som en muslim, eller en jøde. (Jeg har faktisk opplevd at muslimerer også har deltatt i en skolegudstjeneste. Det står det respekt av, mener jeg.) Siden utgangspunktet til ateistene er at det som foregår i kirken er svada (det kan jeg i mange tilfeller forsåvidt være enig i) og at barna kan bli påvirket/ at de må få velge selv osv, så mener jeg det er rart at så mange lar dem delta i andre kristne ritualer, som er langt mer rituelle og muligens skremmende enn en skolegudstjeneste. Jeg synes faktisk det.
Dere argumentere med at ;man kan jo bare ta en samtale med barna i forkant, eller i etterkant, så går det så bra så." Hvorfor ikke ta den samtalen i forkant av skolegudstjenesten?
Meget mulig dette er A4- oppfatninger Ulvefar, (går ut fra at det var en skjult fornærmelse? )og at jeg burde tenke mer "utenfor boksen." Sitter likevel igjen med en tanke om at det er nettopp det dere burde gjøre også. Jeg har mer forståelse for Esmes synspunkter, enn for dine.
|