[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det jeg noen ganger finner underlig er at noen forventer at valg av konfirmasjon er å sidestille med trosstandpunkt. Det ville være ganske voldsomt å forvente.

Slik ble det oppfattet da jeg var konfirmant, bekreftelse eller ikke. Mange følte de faket for å få gaver og selskap, noen følte seg presset og noen følte det var riktig fordi de hadde tatt et standpunkt som passet med kirkens. Og dette til tross for at presten presiserte i undervisningen at det ikke var forventet at man tok noe standpunkt. Borgelig konfirmasjon ble oppfattet som enda mer juks enn kirkelig uten å ha tatt noe standpunkt, for da hadde man liksom sagt høyt at det bare var gavene som var poenget. Jeg håper det har endret seg litt. Hvorfor vi velger å fortsette tradisjonen med trosopplæring, fest og penger til ungdom mens de er i den verste hormonstormen som tenåringer kan man vel lure på. Det husker jeg vi snakket om den gangen også, at det egentlig hadde vært mer fornuftig med en sterkere tradisjon rundt myndighetsdagen.