[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Trenger man noen mer "høyverdig" grunn enn at man har lyst til å bli feiret/markert?

Nei, for min del kan vi godt ha en heidundrande fest bare for å feire at vi er til.
Hvordan skal jeg få sagt det her uten å bli fjasete og misforstått så det holder ...
Det JEG mener, er at det skal være et valg man tar. Poden kan godt få lov til å ha seg en fest i både Grieghallen og kirken, men jeg vil at det skal være (så) gjennomtenkt (som det er mulig for en fjortis), ikke bare for derfor og fordi alle andre skal. Jeg skal mer enn gjerne ta diskusjonen, men diskusjon blir det (diskusjon, ikke krangel og spetakkel). Jeg vil nok tro at jeg er lettere å vippe over enn Tito, sånn sett.
Jeg vil ikke at poden skal konfirmere seg fordi mamma sier det, eller fordi hele familien forventer det, eller fordi alle de andre skal det. Jeg vil at han skal vite hva han gjør. Jeg orker ikke en unge som er konfirmert i kirken og som hyler 3 år senere fordi han er medlem av statskirken, om dere er med.

Poden skal få bunad om han ønsker det, det spiller ikke noe rolle for meg om han får den i mai eller oktober.

Makes any sense?


(Jeg tror det nok bare er Blå og Irma av de jeg vet om som har tatt borgerlig konfirmasjon som har tenkt over hva de har gjort. Resten, i hvert fall de jeg vokste opp med, fulgte røkla. Enten til kirken eller til Grieghallen.)