[Ulvefar]

Noen lovbrudd er ikke engang ulovlige. For eksempel kan å nekte å innrette seg etter landets lover bli sanksjonert av høyere instanser (jfr. "jeg fulgte bare ordre" som forsvar i Nürnberg). I mindre ekstreme tilfeller er det fremdeles former for sivil ulydighet som er velbegrunnet og etisk godt forsvarlige, som for eksempel i enkelte miljø og menneskerettighetssaker.

Andre ting igjen er ikke lovbrudd men etisk uforsvarlige. For eksempel å utnytte smutthull i skattelovene, kjøp av sex, norske selskap som bedriver utbytting av arbeidskraft i 3.verden, bruk av regnskogstømmer osv.

Hva var egentlig spørsmålet? Finnes det egentlig noen som ikke mener at lovbrudd er av varierende alvorlighetsgrad? (Straffeloven differensierer heldigvis også, det er ikke det samme straffen for å slenge en granat inn i et forsamlingslokale som for å svimeslå en kar i fylla selv om begge deler er ulovlig.)