[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Så lenge lekene ikke er farlige (eller for bråkete ), så legger jeg meg overhode ikke borti hva ungene mine liker av leker. At dukker f.eks.ser ut som strippere er jo i de voksnes øyne. Jeg lekte selv med anorektiske Barbie i årevis, uten en gang å tenke tanken om at dette skulle være et forbilde for meg. Vi lekte mor, far og barn med dem, og greide håret, byttet klær på dem, og lagde oss lange samtaler i deres verden. Jeg vil jo tippe at Bratz også kan brukes på den måten. Barna oppdras jo forøvrig ikke av leker alene.

Dere som har sterke motforestillinger mot enkelte leker, er det ikke viktigere hva barna synes selv om dem, og hva venner av dem leker med, enn din kanskje irrasjonelle frykt for hva leken potensielt kan føre til? Sånn innerst inne?

Jeg tenker som så at alle har vi vel vår egen subjektive vurdering og oppfatning av hva som er "ikke ønskede leker", være seg krigsleker, lyd-leker (batteridrevne leker og den slags), horete dukker, kostbare pokemonkort som er grobunn for mang en koflikt eller hva som helst, og ens egen situasjon/personlighet/synspunkter vil jeg vel tro ligger mye til grunn for hva man vurderer som DrittTM. Og utfra dette ståstedet tror jeg mange veier for og imot om man synes det er verd kampen. Og litt sett i sammenheng med hvor viktig det er for barna, selvfølgelig.
Jeg for min del skiller bl. a. mellom leker jeg helst ikke vil ha i hus, overhodet IKKE VIL HA I HUS, nøytrale leker og vil ha-leker... Har barna sterke ønsker og det er en leke jeg helst ikke vil ha, eller mer positivt, tar jeg ikke alltid kampen. Er det derimot en skal-ikke-ha-leke, er jeg tydelig på dette overfor familien og blir deretter irritert om de trosser meg med vilje.

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, men konklusjonen min er litt i den stilen at hvis jeg virkelig føler at det er dritt OG har (mine egne ) gode og viktige argumenter for å legge ned veto, ja da er jeg villig til å forfølge kampen lenger, enn om det er litt ett fett.. Men så lenge barna mine ikke ytrer sterke ønsker om noe jeg anser som dritt, synes jeg heller ikke det er så vrangt å legge noen føringer til f eks familien. Det har med det praktiske å gjøre også; når min jente ikke leker eller er interessert i å leke med Barbie/Bratz/ekle dukker, er det virkelig ikke praktisk for oss å få huset fullt av skiten hver bursdag og jul, heller.

Ellers er jeg enig i at leken rundt en leke, om den er positiv og fruktbar, er viktigere enn et dårlig argumentert prinsipp...