[ming]

Jeg var på skolegudstjeneste i dag sammen med skolen min. Ingen som hadde meldt om fritak. Masse foreldre som var med og koselig stemning. I lys av denne diskusjonen fulgte jeg meget godt med på hva presten sa, og var veldig på jakt etter forkynnelse eller tendenser til skremsespropaganda. Min konklusjon er at det knapt kunne kalles en gudstjeneste. Mer som en samlingsstund i kirka med presten som konfransier. 5. trinn hadde regien, leste tekst, dramatiserte juleevangeliet, sang, tente lys og hadde laget en veldig stemningsfull stund. Presten sa hvilke sanger vi skulle synge (standard julesanger, men med kristent innhold: Et barn er født i Betlehem, Deilig er jorden, Tenn lys...) og hadde en liten "preken". Under "prekenen" vandret han rundt i midtgangen, pratet direkte til ungene, viste fram julepynt og snakket om hva de ulike symbolene betydde, eller kan bety. Ungene var ivrig opp med hendene, og noen få utvalgte fikk komme fram og henge pynten på juletreet.

Ei koselig og ufarlig stund som jeg ser det. Og jeg fikk frysninger på ryggen da 5. klasse kom fram i ei mørklagt kirke med levende lys mens de sang "Det lyser i stille grender". Julestemning, ja!!!

(Likevel: Jeg mener fortsatt at et godt alternativ bør være en selvfølge, og jeg er ikke overbevist om at det er skolens oppgave å ta med elevene på gudstjeneste.)