[Esme]

Skremmern etterlyste litt om skrivestil og hvorfor man er enige med noen. Det er ikke lett å skrive om dette uten at man gjør "backdoor bragging", altså at man skryter av noens egenskaper og så påstår man at man er lik etterpå. De som kjenner at de blir irritert får tenke på at det er forskjellige mål man har som person, og får tolke dette ikke som et tegn på hva jeg tror jeg er, men hva jeg ønsker å være.

Jeg er som oftest enig med de som har en rasjonell måte å tenke på, og de som tenker litt lengre og prøver å finne prinsippet bak ting, kjenner jeg at jeg får respekt for. De som ikke lar hva som er bra for akkurat dem og akkurat deres situasjon styre hva de mener er også folk som lett overbeviser meg. Det verste jeg vet er de som i en situasjon føler og synser én ting, mens alle vet at dersom de hadde vært på den motsatte siden i situasjonen så hadde de ment akkurat det motsatte. Altså de som er fullstendig prinsippløse men flyter avsted.

De jeg liker er også de som jeg føler har meninger som de har tenkt på selv, og ikke bare blindt plukket opp fra en tabloidavis, jeg liker de som klarer å argumentere for det de synes og har litt oversikt over hva deres standpunkt hadde hatt å si dersom det hadde blitt almenngyldig. Jeg kan på et sett være mer enig i noen som argumenterer på den måten men er uenig enn noen som i jeg i utganspunktet er enig med.

De som jeg synes er sånn og som jeg som oftest er enig med er bla, Veronal, Kanne, Benmurphy, Scarlett, Teofelia, Irma, Ulvefar (flere i den genren der, alle vet hvem) er litt sånne skarpe folk som er tydelige. Jeg er jo nesten aldri direkte uenig med Skilpadda og DM heller, men vi er så forskjellige, og jeg har en litt annen grunnholdning enn dem.