[noen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Esme og Skilpadda: For meg ville det vært respektløst å bli sammen med noen, planlegge framtida sammen, ta opp lån sammen, gifte seg, å få ett barn sammen (der alt går helt uproblematisk), så så bare bestemme seg for at det holder, uten at det er særdeles tungtveiende grunner. Jeg leser ofte tråder om sorg knyttet til dette. Jeg synes det er vondt og vanskelig, og dermed så tenker jeg veldig ulikt de som blir sammen med noen der dette er noe uavklart og kanskje lite snakket om, og der uenigheten kan bli stor og alvorlig. Men for de fleste løses nettopp dette jo ganske uproblematisk.

For oss var det ikke uavklart, men det betyr ikke at det ikke er mulig å ombestemme seg underveis. Ingen kan vite hvordan det er å få barn og hvor mye man takler. Mannen min har sagt stopp ved to, selv om jeg ønsker meg ett barn til veldig sterkt. Jeg synes hans valg er vanskelig, men det ville ikke falle meg inn å skulle presse, argumentere og overkjøre han for å få et barn til.