[Esme]

Jeg har kommet med et ultimatum en gang: Før vi ble sammen så sa jeg at jeg kom til å flytte tilbake til Trondheim en gang, og han fikk bestemme selv om han ville være med eller ei.

Ellers så praktiserer vi vel at vi blir enige om det meste. Noen ganger spiller det størst rolle for ham, noen ganger spiller det størst rolle for meg. Det hadde vært svært ødeleggende for forholdet om den ene skulle bare bestemt noe uten og ikke villet vært med å diskutere det. Som er det jeg oppfatter som ultimatum. Jeg er ikke så veldig glad i mennesker som i egenskap av å henge seg opp i ting skal få lov til å bestemme alt fordi de har hektet så mye følelser opp i det. Men så har jeg funnet meg en mann som er laidback og grei heldigvis.

Vi er så lite hekta opp i småting at når vi er på ferie så må vi praktisere Kongedager, dvs at vi skifter på å være Kongen, og den som er Kongen har plikt til å bestemme alle disse kjedelige tingene som hvor man skal spise, hvilket bord man skal sitte på og slikt. Og om den som ikke er Kongen mot formodning har noen meninger så er det bare å si ifra, Kongen gir seg alltid.