[Inagh]

Nå har jeg takk og lov nesten aldri vært i situasjoner hvor jeg har måttet stille et ultimatum, så det blir hypotetisk her. Men utroskap, vold, nazisme/rasisme og slikt ville pent havnet i ultimatum-kategorien min, ja.

Jeg slipper å stille ultimatum om at ingen får røyke inne hos oss, fordi vi faktisk ikke har familie eller venner som røyker. Min mor, som røyket seg til døde, måtte pent stå ute på trappa og suge i seg dritten sin, sjuk hun enn var. Jeg vil heller aldri finne på å ta barna mine med meg inn på besøk til folk som røyker inne, men igjen, takk og lov, kjenner vi ikke noen det ville være aktuelt å besøke som bedriver en slik ufyselig hobby.

En eneste gang har jeg stilt et beinhardt ultimatum. Da satte jeg øynene i en overlege og bestemte at Lillemann absolutt ikke skulle ha den medisinen legen ville pumpe ham full av. Jeg visste hva jeg mente, hvorfor jeg mente det, og kunne begrunne det så vel at etter to dager ga legen opp.