[him]

Jeg tror det er mange jeg tenker ulikt fra på FP.

For min del tror jeg det går veldig på personligheten min, jeg er veldig løsningsorientert. For meg betyr sluttresultatet veldig mye, prosessen i mindre grad. Det betyr ikke at jeg synes de eksprimentene tyskerne gjorde på jødene under 2 verdenskrig var OK, men jeg synes det er helt fint å faktisk bruke resultatene til noe nyttig. På samme måte synes jeg at at teorier som er feil er feil, samme hvor kløktig vedkommende som har tenkt de var, eller hvor fine de er og passende inn i mitt verdensbilde. Det er det samme for meg om teorien går ut på aliens står bak eller om det er mennesker. Feil er feil. På samme måten er rett rett for meg. For meg betyr det ingenting at Tesla trodde at vi ble overvåket av romvesner fra Mars. Det han fant ut er riktig (nei, ikke den biten med marsboere, det andre). Man må knuse noen egg for å lage en omelett. Så snart man begynner å gjøre noe gjør man også noe feil.

Jeg erger meg også veldig over dobbeltmoral. Og med dobbeltmoral mener jeg at folk synes ting er OK når de gjør det, men ikke OK når andre gjør det. Et typisk eksempel her i tråden er at folk er "på" Electronica fordi hun overdrev (en type kommunikasjon som jeg er veldig vant med og som jeg veldig lett "spotter"). Og at hun ikke må skrive slike ting hvis hun ikke mener det, fordi "man må forholde seg til hva hun skriver". Disse samme folkene synes derimot at ironi er flott! Jaha? Ja, for da skriver man jo akkurat hva man mener? Og hvis folk misforstår, da, ja da er det bare å himle med øyne og sukke over de som ikke forstår språkets finurligheter .... Selv er jeg ikke vant til ironi, jeg er rett og slett vokst opp i et klasselag hvor ironi aldri ble brukt, og har ikke fått "det inn med morsmelken". Men jeg synes alikevel det er fint at andre bruker ironi, og skjønner at andre har glede av det og aksepterer faktisk at det av og til betyr at man misforstår andre. (Og hvis de sier jeg har misforstått dem, så aksepterer jeg det. Skulle bare mangle.)