[Harriet Vane]

Aftenposten

- "Faen" ikke stygt lenger

Ordene "faen" og "jævlig" er så vanlige i dag, at de ikke kan kalles stygge banneord, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Studentene rundt kafébordet på Blindern nikker gjenkjennende.


- Jeg banner veldig mye, også hjemme hos foreldrene mine. Jeg legger ikke merke til det. Men hvis farmor sier "faen", da stopper alle opp, da er det alvor, ler Marie Hafting, som tror yngre generasjoner banner mer enn de eldre.
Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld på Universitetet i Oslo har studert samtaler mellom 166 Oslo-folk for å finne endringer i betydninger og bruken av en rekke ord. Hun fant ut at den offisielle Bokmålsordboken ikke er helt i takt med det moderne språket i hovedstaden.

- Ikke tabu lenger

- Det er ikke lenger tabu å bruke kraftuttrykkene "faen" og "jævlig". De fleste sier det hele tiden, uten å blunke. I Bokmålsordboken er det ikke merket av hva som er vanligst av "jævlig", "forbasket" og "fordømrade" eller av "faen", "fanden" og "farker'n". Men det ville jo vært direkte oppsiktsvekkende i dag om noen skulle si "farker'n", sier Fjeld, som nå vil dokumentere i ordboken at "faen" og "jævlig" er de moderne og mest brukte kraftuttrykkene.

Student Hanna Maria Jones forteller at hun har vært en ivrig banner, men begynte å legge bånd på seg da hun fikk barn. Marie Hafting ymter frempå om at banning tross alt er språkforurensing. Men det er Fjeld uenig i.

- I talespråket er man mer spontan og ureflektert. Banning kan være kreativt, sier hun. Som språkprofessor synes hun banneord er et interessant element i språket, men som språkkonsulent i NRK får pipen en helt annen lyd.

Tid og sted

- Jeg har mang en gang holdt tordentaler for NRK-ansatte som banner på lufta. En gang hørte jeg en programleder som sa "det smakte dritjævlig" i Barnetimen, da holdt jeg på å falle av stolen. Det heter i NRKs språkregler at de skal være et godt forbilde, og fortsatt blir mange støtt av banning, sier hun.

I sine undersøkelser fant hun også hvordan ulike ord for den samme tingen har fått ulik betydning. I moderne Oslo-språk sier de fleste "do", mens "dass" brukes mer i overført betydning: "alt går i dass".
Materialet Norsk Talespråkskorpus- Oslo består av samtaler med 166 personer født og oppvokst i Oslo og området rundt. Samtalene er tatt opp i 2004-2006. Dette er ord som ifølge professor Ruth Vatvedt Fjeld har fått en ny bruk og som ikke er dokumentert i den normative bokmålsordboken. Fjelds funn kan føre til endringer.