[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.

Jeg hadde blitt mer utfordret om det lå noe mer enn en følelse bak argumentet. Dette ble med veldig mye respekt å melde for Lykken, noe enkelt.

Jeg forstår jo at Østlendinger, og da spesielt de fra Akershus og Oslo blir provosert, men sannheten er nå en gang at mens de spilte radiooverført fotball med tyskerne så var det krig i nord.

Det må gå an å møte resten av landet med noe annet enn at "nå syter dere". Jeg sier ikke at det ikke fantes motstandsfolk rundt om i hele landet. Det jeg sier er at krigen var andre steder enn i Oslo. Krigens redsler er noe helt annet enn å sveive en ulovlig presse i en kjeller.

Til dem derfra som har en gammelonkel som var motstandsmann: Du vil ikke finne en eneste familie fra Finnmak som ikke fikk sitt hjem ødelagt av den brente jords taktikk. Du vil likeledes ikke finne en eneste familie i Troms og delvis Nordland, som ikke fikk tvangsinternert finnmarksfamilier i sitt hjem. Alle, absolutt alle, ble merket av krigen på en måte som ikke forstås i hovedstaden.

I de aller fleste hus, som altså ikke var brent, bodde det tyskere i husets beste avdeling, så bodde de opprinnelige i kjelleren sammen med de tvangsinternerte fra Finnmark.

I dag, to generasjoner senere, ligger Finnmark fremdeles delvis i ruiner. Hammerfest var før krigen en av landets vakreste byer, et velstående samfunn.

Du vil knapt finne en familie på sør- og vestlandet som ikke sendte sine kjæreste verdier til Shetland i skytteltrafikk. De satset sine båter og menn på et foretagende som i ettertid ikke er blitt påaktet på en måte som det burde.

Krigsseilerne da, de som ga oss "Look to Norway"? Over 1.000 av dem døde i strid, de var med på hver eneste allierte operasjon, men fikk ikke oppreisning. Dem om overlevde fikk heller ikke krigspensjon.

Selv sitter jeg nå 10 kilometer utenfor sentrum av landsdelshovedstaden i nord. Ubåtnettet ligger i fjæra, og jeg ser over til der hvor Tirpitz ble bombet - noe som var en avgjørende vending i krigens gang. Selvfølgelig har også jeg folk i familien min som både var soldater, motstandsfolk, som ble skutt og som mistet verdier i krigen. Det gjør meg på ingen måte unik.

Til filmen. Joda, vi har filmen om Jan Baalsrud. Det var en god film, og den måtte komme. Hans flukt, faktisk via en overnatting på vår families hytte, er en episk historie som ble filmet for 51 år siden. Forøvrig omhandler filmen en østlending som blir forrådt av nordlendinger - som filmen behørig får fram.

Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier, og omtaler stemmer derfra som "syting og klaging", så vil vi ha en konflikt gående i dette landet. Og etterhvert som det økonomiske tyngdepunktet stadig flyttes ut av hovedstaden, så vil dette bare forsterke seg.