Sv: Krigshelter eller lovbrytere?
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Du har forresten ikke kommentert på det jeg skrev om at historikere alle har sagt at kronikken som du nevner i hovedinnlegget er bare vås? Litt spesielt ettersom du har "Krigshelter eller lovbrytere?" som tittel. Uansett hva du måtte mene ellers, mener du at Max Manus var en lovbryter?
Jeg fant ikke grunn til å gå god for hva Erling Fossen lirer av seg, til det er jobben for stor og altomfattende. Vi snakker jo her om en kar som tenner på løvene i protest mot kongedømmet. Selv ville jeg vel valgt å tenne på ett eller annet i motsatt ende av Karl Johan, om opplegget var å hegne om demokratiet og kvitte oss med kongedømmet.
Jeg synes likevel han har et lite poeng, Fossen, når han mener at gjengene på Østlandet har skrytt på seg selv og hverandre et omdømme som de ikke alltid har fortjent. Det er ikke dermed sagt at de ikke gjorde noe, eller burde vært fengslet. Jeg har merket med at det er her historikerne (og da enten ansatte historikere på museer i Oslo, eller medlemmer av Nobel-komiteen i Oslo) har satt inn det sterkeste støtet. Fossen mente vel, muligens mer enn en anelse bråkjekt, at gjengene tok risiko på vegne av andre. Og at de dermed forvoldte mange drap. Der mener vel de fleste historikerne han tok grundig feil.
Jeg mener de sikkert gjorde mye fornuftig, gjengene, men de var altså gjenger som var satt sammen av av delvis nokså triggerhappye folk. Gunnar Sønsteby har jo ellers selv sagt at Max Manus var mest skyteglad av dem alle. Mitt anliggende var bare å få fram at det finnes nok av historier å ta av i "utenforlandet", og at disse nok tildels er bedre historier - og som hadde innvirkning på krigens gang i en internasjonal skala.
Når det ellers gjelder Max Manus, så har jeg om de fleste andre, hørt om ham siden jeg var gammel nok til å se bildet der han satt så kjekt på bilen da han hentet kronprinsen på kaia i Oslo. Klart Max Manus var en god gammeldags norsk helt. Jeg tror imidlertid det finnes flere helter og heltinner der ute i landet vårt, hvis historie snart bør fram.
Og for å få det til, så må det offentlig kapital til. Denne kapitalen har til nå vært lite lysten til å støtte prosjekter utenfor Oslo. Det vet de fleste som har fulgt med i debattene de siste årene.
På den andre siden så er det slik at Oslo som hovedstad er i ferd med å bli mindre viktig for resten av landet enn hva den var. Det bygges opp kulturfond rundt om, og dermed er landsdelene bedre i stand til å ta vare på sin egen kulturarv. Dette er en reaksjon på at hovedstaden kanskje har vært seg selv nok, litt for ofte og litt for lenge.
|