På treningen idag sto det ei dame foran meg og hver gang hun bøyde seg fremover, vistes hele baken hennes. Og vi måtte bøye oss mye. Buksa var av sånn tettsittende blankt materiale, og var nok veldig tynnslitt. Hun hadde ikke trengt å ha på seg bukse, for å si det sånn. Fargen og mønsteret på stringen kunne alle se. Jeg la bl.a merke til en mann som stå litt på skrå bak henne, at øynene hans stadig oftere gikk mot bakpartiet hennes. Da timen var over, sa jeg ifra til henne at buksa var gjennomsiktig, og at hun kanskje ville vite det. Hun takket for det, og venninna hennes laget en sånn "wohoo"-lyd. Men rett etterpå ble jeg litt flau av meg selv, tenk at jeg sa det til henne! Jeg vil jo gjerne at andre hadde sagt ifra til meg. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg var litt mer sjenert.
