[Kaija]

Jeg er med.
1) Jan Guillou, Men ikke hvis det gjelder din datter. En helt grei bok, og ganske spennende innimellom, men det er usannsynlig hvor enkelt det er for heltene å fikse opp midt i verdenspolitikken. Personene er flate, og det hadde kanskje ikke gjort noe dersom det ikke virket som om Gullou prøvde å gi dem litt liv og personlighet innimellom - uten å lykkes.
2) J.K. Rowling, Fangen fra Azkaban. (Leser høyt for JC.) Det trengs vel ikke å si så mye. Boken er flott. En av de beste HP-bøkene, og den leses for 5. eller 6. gang.
3) Sønnavind nummer ørti og ørtien - Helt grei husmorporno. Elise og Johan har fått hverandre, men taterbakgrunnen til Elise truer idyllen. Også hennes forrige manns elskerinne er ute etter heltinnens lykke. I tillegg er det noen skumle kristenfundamentalister som lurer i krokene. Og i ørtien er det Halleys komet som lager problemer.
4) Ut og stjæle hester - leser nå, oppdaterer senere.
5) Nøkkelvitnet, Jørn Lier Horst. Veldig omstendelig og teknisk, og ikke så veldig engasjerende for meg.
6) Kurtby, Erlend Loe. (Lydbok) Enkelt, helt vilt og ganske morsomt. Jeg er ikke noe Loe-fan til vanlig, men Kurt som svovelpredikant i et lett omskrevet Knutby var festlig. Egentlig var det guttene som skulle ha denne lydboka, og de hørte den først. -Uansvarlig mamma, kanskje. Pastorfruer som ikke hekler kommer til Helvete, og det gjør alle som reiser til Mummidalen også, nemlig... Pastor Astor-sangen er forresten skummelt fastlimt i hodet mitt nå.
7) Honningfellen, Lindell. Helt grei krim
8) Havfruen, Läckberg. Spennende historie, men forferdelig flatt språklig, og jeg får følelsen av å lese såpe.
9)Rosehagen nummer ørtien
10)Drageherren-serien, lettlest fantasy for ganske ferske lesere. Gutta mine koser seg med bøkene.
11)Senor Peregrino, En lettlest og greit fengende bok. Klarte ikke helt å få så mye sympati med hovedpersonen som det kanskje var meningen, og så kjedet jeg meg litt gjennom pilegrimsbiten av fortellingen. Mye var litt for forutsigbart.
12) Mengele Zoo