Prøver å tenke på at jeg ikke må tenke på så mye? Altså. Jeg tenker at nå burde jeg kommet skikkelig i gang med trening. Nå burde jeg ha fokus på sunn mat og slanking. Jeg burde lagt sammen klær, og jeg burde ha vasket hus... Og jeg har hodepine. Høye skuldre og en stor bekymringsrynke i panna. Jeg er sur på meg selv som ikke klarer skjønne at nå er ikke slike ting så farlige, nå er det familie som gjelder. En pappa som skal bli frisk. En mamma som klarer komme seg igjennom det hun frykter. Ellers må jeg gå ned og se om soddet er varmt nå..
