[Irma]

Ja, her kunne jeg sikkert skrevet mye, men jeg har ikke tid. Kort sagt:

- Partiets forhistorie, måten det ble til gjennom Anders Langes parti, som blant annet var bygget på fascisme. Her kunne jeg skrevet mye, men jeg anbefaler boka om Carl I Hagen, "Profet i eget land", der kommer mer av historien til Frp fram.

- Partiets holdninger til minoriteter som f.eks homofile, alenemødre, trygdede, innvandrere, voldtatte osv. Uttalelser om at alenemødre er lause, at trygdede utnytter systemet vårt og stort sett flotter seg med taxi når de skal hente sjekken sin, at homofile bør være forbudt på strender, at innvandrere bør steriliseres, at voldtekt er guttestreker, at det er godt å komme seg ut av sameområdet - ja, slik kan jeg fortsette til evig tid. Jeg mener at minoriteter som oftest trenger beskyttelse og vern, ikke stempling og stygge generaliseringer.

- Partiets politikk: Min oppfatning er at partiet jobber i mot fellesskapet og dyrker egoismen og selvforherligelsen. De er i mot uhjelp, i mot morsmålsopplæring som vil gi innvandrere et bedre språk og i mot å hjelpe folk i nød. De fnyser av fagbevegelsen, og mener at den er unødvendig. De som har gitt oss et av verdens beste arbeidsforhold. Vern av ansattes rettigheter er ikke viktig, tvert i mot. De ønsker lavere pris på alkohol og bensin, og er generelt skeptisk til skatter og avgifter som etter mitt syn er nødvendig for å kunne ha et sterkt velferdssamfunn som ivaretar alle. Kommentarer som at "Politiet må begynne å gjøre jobben sin, og ikke være opptatt av å ta oss vanlige folk!" som kommentar til at politiet gjennomfører grensekontroller og fartskontroller illustrerer holdningene i praksis. Oss vanlige folk er sånne som smugler og som kjører for fort. Samme person som sa dette (nestlederen i partiet) har også mistet lappen, og gått beruset på stortingets talerstol. Jeg opplever at partiet har en stor dobbeltmoral i veldig mange saker, og rusproblematiskken illustrerer dette godt. Vi vet at alkoholkonsumet øker og at flere får alkoholproblemer ved lave alkoholpriser, men de ønsker allikevel lavere priser. Og mindre kontroll på innførsel av smuglede varer. Samtidig "må vi hjelpe rusmisbrukerne!".

- En sak som har satt spor i min sjel, er saken hvor Søviknes lå med en 16-åring, hvor Fpu-lederen i Oslo ble tiltalt for voldtekt og hvor en annen ukjent ansatt ble beskyldt for voldtekt. I denne saken satt Siv Jensen sammen med Søviknes og raste, og var dritforbannet på grunn av grunnløse og løgnaktige rykter om Søviknes. I etterkant ble de tatt med buksene nede, Søviknes måtte innrømme. Da snudde pipa hos Siv, den pipa som forbannet det norske løgnaktige folk. Hun gråt krokodilletårer. Men det var ikke i sympati for 16-åringen, men fordi saken gjorde at hun selv fikk problemer. De andre nevnte sakene (tiltale om voldtekt) kalte Siv "guttestreker". Denne saken i seg selv (i tillegg til mange andre enkeltsaker) gjør det komplett umulig for meg å forstå at folk har tillitt til Siv, og Carl I Hagen som den gangen også var informert. De forbanner et politi som tar råkjørere, og dysser ned og forherliger overgrep mot unge kvinner. Jeg vet at vi skal være saklige, men: Fy faen, det gjør meg kvalm at 30% av landets befolkning er villige til å gi disse menneskene sin tillit. De tingene jeg har beskrevet gjelder partiets øverste ledelse. Det har foregått styggere grums ellers i organisasjonen.

- Populismen: Rekker ikke å skrive om dette nå, baby skriker.

Da jeg gikk på barneskolen så sa jeg "Hvis neseboretuten noen gang blir statsminister, så flytter jeg ut av landet!". Jeg håper for guds skyld det ikke skjer, jeg er rotfast og ønsker å bli i landet.

Ja, dette var kortversjonen.