... og det er forholdsvis dumme mennesker som tror at de selv er geniale og brilliante og at de har erfaringer som ingen andre har samt har kommet fram til teorier og konklusjoner som ingen andre ville kunne evne å komme fram til. Også snakker de sakte og inderlig. Setter blikket i deg og tar lange kunstpauser når de snakker , sånn at de brillliante ordene, setningene, erfaringene og konklusjonene får riktig tyngde og kan synke inn hos mottakeren, som de små, glitrende skattene de er . Og man kjeder seg så inderlig. Men man er jo godt oppdratt og greier, så man gjør sitt ytterste for å nikke og mhm'e mens man lurer på om man egentlig har mest lyst til å sovne eller gi den enkle sjelen av en viktigper grisebank. For fuck's sake. :godt å få det ut, gitt:
