[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg hadde ikke sendt en fire(eller fem)-åring alene til verken barnehage eller venner. Hadde vennen bodd i nabohuset hadde jeg muligens gjort det, men 100 meter borti gata? Nei! Til barnehagen hadde jeg fulgt barnet uansett.

Ikke jeg heller.
Her blir de fleste barna fulgt de par første åra på skolen. Vi bor riktignok i Oslo sentrum, men dette er faktisk første gang jeg hører om en fireåring som går alene til barnehagen noe som helst sted. Akkurat der syns jeg ikke det har noe med mestringsfølelse å gjøre, fordi det kan oppstå mange situasjoner på veien en fireåring ikke kan mestre. Og ikke burde forventes å mestre. Skolegang er tross alt halvannet år unna, så øvingbehovet ser jeg ikke.
Jeg skjønner selvsagt at det finnes typ lukkede, bilfrie boligfelt/bygårder hvor det er mer OK å gå alene til kompiser fra tidligere alder enn her vi bor.